AI

Størst oppmerksomhet har imidlertid tekst-verktøyet ChatGPT fått. Det er også den app som nå innehar rekorden for å raskest nå 100 millioner brukere fra det tidspunkt den ble sluppet i november 2022. ChatGPT brukte 2 måneder på dette, mens TikTok til sammenligning visstnok brukte 9 måneder og Instagram 2 år.

Hvorfor har disse verktøyene så raskt blitt tatt i bruk av så mange? Jeg vil påstå det er kombinasjonen av to ting. For det første har kvaliteten på outputen fra verktøyene nå kommet opp på et nivå som rett og slett er brukbart. I mange tilfeller bedre enn det brukeren kan lage selv ved bruk av mye innsats og tid. Det andre er at de er tilgjengelige for det brede publikum, slik at enhver som prøver kan se nytten av dem. Plutselig har altså alle som ønsker tilgang til verktøy som meget raskt kan lage fullt brukbare versjoner av det man vil ha, og til en relativt lav pris.

Det er lett å forstå at mange ønsker å benytte seg av dette. Eksempelvis er det masse historier om skoleelever som bruker ChatGPT til å skrive stiler og andre oppgaver. Debatten går friskt på hvorvidt dette skal tillates eller forbys. Samtidig ser vi at avanserte computerverktøy (kall det gjerne AI) dukker opp på stadig flere områder i folks hverdagsliv. Chatbot ’er florerer på første-linje kundeservice både online og på telefon. Automatisk oversettelse av tekst og tale har blitt relativt bra. Avansert cruise-control for biler nærmer seg full selvkjøring. Og handler du aksjer kan du være rimelig sikker på at delvis autonome computerprogrammer står på andre siden av mange av handlene dine. Maskinene kommer, og de kommer fort. Det som er nytt nå er hastigheten ChatGPT og verktøy basert på denne har hatt i å bli tatt i bruk av så masse forskjellige folk på en rekke arenaer samtidig.

AI-hypen har skapt bølger i aksjemarkedet de siste uker, og mange er interessert i å vite hvordan man best kan posisjonere seg for økt bruk av AI. Vel, som vanlig er det ikke nødvendigvis lett eller åpenbart å finne den beste eksponeringen. Men det fins en rekke selskaper som er verdt å nevne. Et naturlig sted å starte er OpenAI som står bak ChatGPT. Dette er imidlertid ikke et børsnotert selskap. Det ble startet i 2015 og var opprinnelig et initiativ for å fremme «generell kunstig intelligens», som kan sies å være software som er så smart som et menneske. Selskapet ville beskytte oss mot en fremtid der AI ble monopolisert av big-tech selskaper som Google. Det skulle være åpent, transparent og tilgjengelig for alle. 1 milliard USD ble hentet inn fra givere i Silicon Valley. En av de var Elon Musk, som også satt i OpenAI’s styre frem til 2018.

Men det er vanskelig å være idealist når det man skal drive med koster milliarder i investeringer. I 2019 skiftet OpenAI fokus til å bli et for-profit selskap og mottok 1 milliard USD i funding fra Microsoft. I januar i år annonserte Microsoft ytterligere «multiyear, multibillion-dollar investments» i OpenAI uten å gi detaljer. Etter dette har det blitt annonsert at Microsoft vil tilby OpenAI-tjenester som en del av sin Azure cloud computing plattform og gjøre ChatGPT-modeller tilgjengelig for bukere av denne. De ønsker også å fornye selskapets søkemotor Bing med bruk av AI-verktøy. Akkurat nå er utvilsomt Microsoft i teten i dette racet. Det er dog et kjempestort selskap så ved å ta $MSFT-aksjen får man eksponering mot mye annet også.

Så har man selvsagt Alphabet $GOOGL, morselskapet til Google. De har lenge jobbet med AI-verktøy, men i mindre grad gjort disse tilgjengelig for publikum ennå. Sommeren 2022 ble det oppstyr da en ingeniør som jobbet med Googles chat-bot LaMDA (Language Model for Dialogue Applications) påstod at chatboten var blitt selvbevisst, altså bevisst sin egen eksistens på lik linje med et menneske.  Ved starte av februar i år skulle Google presentere sin AI-drevne chatbot nå kalt Bard. Den presterte imidlertid å gi feil svar på et spørsmål, og Google aksjen falt nær 10% de neste to dagene. Trolig mest fordi det snakkes om at AI-drevne tjenester er en stor trussel mot Googles søk-dominerte inntektsmodell.

Hva med gode gamle $IBM? Vel, de har vært tidlig på banen. Deres AI heter Watson, og vant den kjente amerikanske TV-konkurransen «Jeopoardy» allerede i 2011. Watson er nå tilgjengelig på en rekke bruksområder via IBM’s tjenester. IBM har flere ganger vært rangert som nummer 1 innenfor bransjekåringer omkring AI, så de er utvilsomt blant lederne i dette feltet.

Langt fremme er også Tesla $TSLA, som jeg skrev to artikler om for litt siden her og her. De utvikler og bruker AI gjennom autonom programvare i både kjøretøy og roboter. De har utviklet egne microchips og supercomputere for dette. Nylig viste de frem en prototype på en menneskelig robot, og blir den lansert kan det bli interessant å se hvordan den mottas. Vi kommer ikke utenom Tesla som en viktig spiller innenfor praktisk bruk av AI.

For øvrig er det mange som trekker frem lederen innenfor grafiske minnebrikker Nvidia $NVDA som en viktig spiller for virkeliggjøringen av AI. Det er deres mest avanserte chipper som for en stor grad benyttes i computerne der AI-systemene kjøres. For mer om microchips og NVDA se min artikkel om dette fra tidligere.

En naturlig innvending mot å ta posisjoner i de overnevnte selskaper om man er ute etter AI-eksponering er at samtlige av disse er store virksomheter mest kjent for andre ting enn AI. Det stemmer, og jeg kunne lett trukket frem flere av samme type. Samtidig er det et faktum at det er selskaper av denne type som er blant de absolutte lederne innen dette feltet nå. AI krever enormt med datakraft og tilgang til mye data. Dette koster penger. Samtidig er en kontinuerlig strøm av informasjon om brukernes interaksjon en viktig faktor i å hele tiden forbedre AI-systemene. Teslas tilgang til kjøredata og Googles tilgang til søk-data er åpenbare eksempler som er vanskelig å kopiere for andre uten denne tilgang.

Det fins noen mindre selskaper notert særlig i USA som kan gi «renere» eksponering mot enkelte typer AI. Flere av disse har AI i navnet, og har beveget seg opp og ned med flere titalls og endog hundretalls prosent hittil i år. For flere har dette dog bare hentet tilbake en liten bit av det har falt siden IT-toppen i 2021. Dette hele minner ikke så lite om dot-com IT-boomen ved årtusenskiftet der selskaper skiftet navn til et eller annet med .com og opplevde kraftig kursoppgang. Man skal være forsiktig med slike, og som alltid sette seg godt inn i hva man tar posisjoner i. Eksempler på slike aksjer jeg selv har på overvåkningslistene er SoundHound AI, BigBear.ai og C3.ai, men ikke se på dette som noen kjøpsanbefaling.

Begrepet kunstig intelligens inviterer til en rekke interessante diskusjoner på mange områder. Noen frykter at disse vil ta over verden, og det har vært mange film-plot opp gjennom tidene som har spilt på dette. Andre ser AI som en trussel mot en rekke yrkesgrupper. Noen hevder at det AI’er produserer er juks, eller ikke «ekte» verken kunst eller tekst. Andre igjen ser AI som et fantastisk verktøy som riktig benyttet raskt kan bringe menneskeheten nye muligheter. Det interessante er at det er noe sant i alle disse påstandene. Basert på hvor raskt ChatGPT og andre verktøy har blitt tatt i bruk av de siste uker og måneder tror jeg vi kan konkludere med at vi kun har sett begynnelsen, og at dette blir et stort tema i mange år fremover. Ikke minst i finansmarkedet.

Disclaimer: Etter mange år i meglerbransjen utgav jeg i 2021 «Paleo Trading: How to trade like a Hunter-Gatherer», og startet forvaltningsselskapet Paleo Capital som forvalter et hedgefond etter prinsippene beskrevet i boken. Det understrekes at intet av det som skrives på denne blogg er å anse som personlig rådgivning eller konkret oppfordring til å ta posisjoner. Enhver må selv være ansvarlig for sine beslutninger, og sette seg godt inn i produktene man benytter.