Mikroprosessorer – Motoren i Tech

Jeg har alltid vært fan av teknologi fordi jeg syns det er noe grunnleggende positivt med det. Teknologisektoren er den arena der menneskets fantasi og skaperkraft tydeligst får utfolde seg, og hvor grensene for det mulige flyttes hele tiden. Fra dag til dag merker man kanskje ikke mye, men ettersom årene går skjer det store endringer.

Utviklingen innen teknologi er uløselig knyttet til mikroprosessorer, også kalt chips, halvledere (semiconductors) eller databrikker. Disse er «hjernen» i computerne, og det er mengden og hastigheten på disse som avgjør hvilken dataprosesseringskraft som er tilgjengelig. Både hardware (PC’er, mobiler, TV, kameraer, biler, etc), software (programvare) og tjenester basert på dette er avhengig av mikroprosessorer. Utbygging av 5G og andre former for høyhastighets internett vil sammen med stadig bedre og raskere mikroprosessorer fortsette å føre utviklingen fremover. Vi er i fortsatt i teknologirevolusjonens barndom, og stadig bedre chips er kanskje den viktigste faktoren for å drive utviklingen fremover.

Verdikjedene for produksjon av mikroprosessorer er globale, men likevel dominert av noen relativt få selskaper. De som har brukt litt tid på gaming eller PC’er kjenner trolig til navn som Intel, Nvidia og AMD. Likeledes fremhever Apple og Samsung stadig sine nye mikrochips, og hvordan disse muliggjør forbedringer på nye produkter.

Mindre kjent blant folk er kanskje at de fleste av selskapene har sluttet å produsere egne mikroprosessorer, og konsentrerer sin innsats om design og salg. Selve produksjonen av stadig mindre og kraftigere mikrobrikker har blitt så dyr og komplisert at det kun er noen få aktører som klarer å være konkurransedyktige på dette. Intel er en av de amerikanske produsentene som fortsatt eier hele verdikjeden, og de har nylig lansert planer for å utvide sin kapasitet betydelig. Dette er i stor grad støttet av et politisk ønske i USA om å få mer av mikrobrikke-produksjonen tilbake igjen til USA etter at trenden i mange år har gått andre veien i flere tiår. Som et tydelig tegn på dette signerte President Biden i august i år «The CHIPS and Science Act” som åpner for ca. 280 milliarder dollar i støtte til innenlands utvikling og produksjon av mikrobrikker. Nylig innførte også USA sanksjoner som begrenser eksport av de mest avanserte mikrobrikkene. Både industrielt og militært er tilgang til de beste mikroprosessorene avgjørende.

Den største produsent i verden pr. nå er imidlertid Taiwan Semiconductor Manufacturing Company.  Målt i omsetning sto TSMC for 54% av verdens mikrochip ’er i 2021, og det er de som produserer de avanserte brikkene som er designet av blant annet Nvidia og Apple. Med dette faktum på bordet er det også lettere å forstå hvorfor kontroll over Taiwan er et tema som USA og Kina strides om. Chips er storpolitikk.

Tidligere i november ble det for øvrig kjent at investorlegenden Warren Buffests investeringsselskap Berkshire Hathaway hadde kjøpt en 4,1 milliarder dollars eierandel i Taiwan Semiconductor. Berkshire har i største delen av sin historie holdt seg unna teknologisektoren, men de senere år har Apple seilet oppover på listene og er nå deres største post. Foruten Apple har Buffet i teknologisektoren tatt posisjoner i HP og Snowflake før nå også TSMC.

Av selskapene lengre bak i verdikjeden er det naturlig å fremheve den nederlandske giganten ASML. Det er ASML som lager de ekstremt avanserte maskinene som benyttes til å produsere stadig mindre og kraftigere microchips. Hver av disse chips-printerne koster flere milliarder dollar. Fabrikkene for produksjon av microchips er faktisk de dyreste som er laget av menneskeheten noensinne. ASML er i seg selv Europas største børsnoterte teknologiselskap målt i markedsverdi. Også i Norge er microchips fremtredende med Nordic Semiconductor (NOD) som det største selskap i teknologisektoren. NOD er store på Bluetooth-chips som brukes i f.eks. trådløst PC-utstyr og Apples hodetelefoner.

De overnevnte selskapene er blant de mest handlede aksjer i den internasjonale teknologisektoren, og også blant de vi fokuserer mest på i hedgefondet jeg forvalter. Microchip-aksjene svinger mye og det er en daglig nyhetsstrøm som gir mange muligheter for å ta kortsiktige posisjoner. Vontobel tilbyr tradingprodukter på mange av aksjene, noe som gjør det lett å ta posisjoner uten å måtte handle i utenlandske markeder.

Kursmessig har ikke 2022 vært noen fest for microchip-aksjene. I skrivende stund har sektorindeksen Philadelphia Semiconductor Index SOX falt ca. 31 % hittil i år, mens den bredere S&P Teknologiindeks er ned 24% og NASDAQ 100 er minus 28,5%. Både Nvidia og AMD er ned omtrent 50%, mens Intel har falt 42% siden årsskiftet. Samtlige aksjer har imidlertid kommet mye opp fra bunnene som ble satt tidligere i høst. Ser man på fundamentale tall vil man også finne stor bredde. Intel har en Price/earnings (P/E) på 15 basert på 2022’estimatene og en utbytteyield på nær 5%, men negativ både topplinje og bunnlinjevekst. AMD prises til P/E 21 tross sterk vekst inneværende år, mens Nvidia ligger blant de høyest prisede med P/E 45 på inneværende års estimater. (Kilde: Infront og S&P).  

Hvem som blir vinneren i sektoren fremover er ikke godt å si, og jeg kunne lett ha nevnt et dusin ytterligere aksjer det er relevante spillere. Sikkert er det imidlertid at microchips er motoren i teknologisektoren. Pris, kapasitet, funksjonalitet og tilgjengelighet på dataprosessering er på mange måter premissgiveren også for andre teknologiselskap. Å holde seg orientert om hva som skjer innenfor dette området er derfor viktig, og det byr på stadige tradingmuligheter. Chips er ikke kjedelig. Det bør også huskes på at tidligere resultater og estimater ikke er noen pålitelige indikatorer på fremtidige resultater.