AI-dreven markedsoppgang

AI er definitivt det heteste temaet i aksjemarkedet, og dette skjer mens bakteppet i det bredere markedsklimaet er vrient. Rentene i verden har kommet kraftig opp for å dempe inflasjonen. Dette er som regel negativt for aksjemarkedet, og det snakkes om at flere av de store verdensøkonomiene vil havne i resesjon (negativ vekst). Makrotallene viser klare tegn til avkjøling, men samtidig en relativt robust amerikansk økonomi. Likeledes har Q1-tallene fra selskapene vist tegn på svakhet i forhold til i fjor, men samtidig vært bedre enn ventet. Renteoppgangen har ført til enkelte bank-kollapser i USA, og der er det også uro omkring heving av gjeldstaket. I sum er retningen ruglete, men samtidig noe bedre enn mange kanskje hadde ventet og trodd. Det brede marked har gått sidelengs siden midten av februar, med S&P 500 omtrent uendret de siste måneder.

Samtidig har NASDAQ 100 steget 14% siden jeg publiserte AI-artikkelen i februar og innslaget av teknologiaksjer er også det som gjør at S&P 500 er flat og ikke ned i denne perioden. Så skulle man kanskje tro at oppgangen i teknologiaksjer har vært bred? Det har den definitivt ikke. Man finner et meget blandet bilde når man ser på enkeltaksjene. Generelt kan man si at selskaper med inntjening knyttet til bedrifters investeringer eller privatpersoners konsum i stor grad har vist svak utvikling.  Det klareste unntaket er aksjer som på en eller annen måte kan relateres til temaet AI. Chartet under illustrerer dette.

Utviklingen i PHLX Semiconductor Index, 5 års ukentlig diagram

Utviklingen i Ark Innovation ETF, 5-årig ukentlig graf

Utviklingen i Nasdaq 100, 5 års ukentlig graf

Utviklingen i S&P 500-indeksen, 5 års ukediagram

Den røde linjen i chartet er S&P 500, omtrent flat siden midten av februar. Blå linje er det kjente børsnoterte teknologifondet ARKK Innovation ETF. Det holder en bred portefølje av det de anser som innovative teknologiselskaper med særs store langsiktige vekstmuligheter. ARKK er -1,8% i samme periode. Grønn kurve viser NASDAQ 100 som løftet seg noe i mars, lå flatt i april, men har gått sterkt i mai. Sist har vi sort kurve som viser SOXX-indeksen for halvleder (microchip) aksjer notert i USA. Også den var flat til litt i minus frem til midten av mai, men har eksplodert høyere de siste dager og er i skrivende stund opp 15,6% siden midten av februar.

Men akkurat som oppgangen i markedet har vært dominert av Tech så har oppgangen innenfor NASDAQ 100 vært oppsiktsvekkende smal, i den grad at det har blitt en «snakkis» i aksjemarkedet. Jeg ba AI-assisterte Microsoft Bing lage en tabell over aksjenes vektede bidrag til NASDAQ-100 oppgangen siden 13 februar (tidspunktet for publisering av min forrige artikkel), og fikk dette svar:

Samlet sett ser vi at nær 80% av NASDAQ 100 oppgangen drevet av disse 10 aksjene, og for mange av de har AI vært en av de klarest identifiserbare faktorene bak oppgangen. Microsoft har gjennom sin eierandel i og tette samarbeid med Open AI en klart sterk posisjon. Google ansees likeledes ha store ressurser på området, selv om lansering og utrulling av deres chat-verktøy Bard har vært noe nølende. Tesla har flere interessante initiativer innen AI, og det er denne teknologi som muliggjør deres satsning på selvkjørende biler. Det er også slik at de store chat-AI modellene er avhengig av tilgang på enorme data-ressurser på server- og prosessorsiden. Førstnevnte er positivt for de ledende sky-aktørene Microsoft, Amazon og Google. I prosessorer er det dog særlig ett selskap som peker seg ut, og fortjener et eget avsnitt.

I en artikkel fra i fjor høst beskrev jeg landskapet av aktører innen mikroprosessorer – motoren i tech. Blant disse utmerker Nvidia seg som klart ledende innenfor grafiske mikrobrikker, såkalte GPU’er. Disse er særs anvendelige til prosesser som må håndtere store mengder data. Spill, videoredigering og krypto-mining er blant områdene som historisk har vært de største brukere av slike microchips. Men også AI-temaene maskinlæring, dyp-læring og de store språkmodellene (ChatGPT) bruker slike brikker. NVDA er den ledende leverandøren av GPU’er fulgt av AMD og Intel.  

Bing’s AI var noe nølende med å gi en oppdatert beskrivelse av disse aktørenes markedsandeler. Dels på grunn av ukomplett oppdatert datagrunnlag, men også på grunn av at det kan måles på flere måter. Grovt sett kan man dog si at Intel er ledende i PC-markedet og på antall leverte GPU’er. Nvidia er imidlertid klart størst på omsetning (pris ganget med antall), og ansees ha mer enn 50% markedsandel målt på denne måten.

NVDA-aksjen har vært sterk gjennom året, og det knyttet seg derfor stor spenning til selskapets fremleggelse av 1Q-resultatet i uken bak oss. Tallene viste at selskapet er svært lønnsomt og har meget robuste finanser. Samlet omsetning var riktig nok 13% ned fra i fjor, og (non-GAAP) inntjening pr. aksje var ned 20%. Fall i disse pleier ikke gi grunnlag for en positiv kursreaksjon. Men det var sammensetningen av tallene, og særlig guidingen fremover som vekket oppsikt. Microchips til datasentre (inkludert den nevnte typen som driver AI’er) er Nvidias største forretningsområde, og det viste 14% vekst år-over-år, og 18% vekst fra forrige kvartal. Imponerende.

Det var dog guidingen fremover som stjal showet. Nvidia indikerte en forventet omsetning på USD 11 milliarder i inneværende kvartal. Dette var hele 52% høyere enn analytikernes forventninger på ca. 7,1 mrd. Forklaringsfaktoren gitt av selskapet selv var økt etterspørsel etter deres datasenter-produkter som kunne drive AI-tjenester. Markedet ble sjokkert, og sendte aksjen opp 24% den påfølgende dag. En enorm økning i markedsverdi for et allerede stort selskap, og dette gjorde NVDA til verdens sjette største aksje målt i markedsverdi. Det var spranget i NVDA, samt sympati-oppgang for en rekke andre mikroprosessor-produsenter som førte til det brå løftet for Philadelphia SOX Semiconductor indeksen, og det tilhørende rykket i NASDAQ 100 som vist i grafen lenger opp.

Utviklingen i markedsverdi har også ført til debatt om bruk av forkortelse for de største og «hotteste» aksjene. Lenge var det FAANG som ble brukt (Facebook, Apple, Amazon, Netflix og Google). Med Facebook som har byttet navn til Meta samt at størrelsen til Tesla og nå Nvidia har passert flere av de andre letes det etter et nytt akronym. Intet har krystallisert seg ennå. Jeg spurte Bing AI’en og den foreslo dette:

TANGMAN: Tesla, Apple, Nvidia, Google, Microsoft, Amazon og Netflix. Dette akronymet ligner på ordet “tangman”, som er et engelsk slangord for en person som liker å feste eller ha det gøy. Det kan reflektere den underholdende og spennende naturen til disse selskapenes produkter og tjenester.
Et meget godt forslag. Begynn å bruk det.

Disclaimer: Etter mange år i meglerbransjen utgav jeg i 2021 «Paleo Trading: How to trade like a Hunter-Gatherer», og startet forvaltningsselskapet Paleo Capital som forvalter et hedgefond etter prinsippene beskrevet i boken. Det understrekes at intet av det som skrives på denne blogg er å anse som personlig rådgivning eller konkret oppfordring til å ta posisjoner. Enhver må selv være ansvarlig for sine beslutninger, og sette seg godt inn i produktene man benytter.