Om posisjonsstørrelser i trading

Når det blir snakk om trading er det gjerne det å finne gode trades som får mest oppmerksomhet. Rett og slett å finne situasjoner der man ønsker å ta posisjoner. Kanskje ikke så rart, da utvilsomt er det mest spennende. En trader som leter etter gode oppsett kan lett sammenlignes med en jeger på jakt etter et vilt. De deler mange av de samme prinsipper, og dette var noe jeg stadig kom tilbake til i min bok.

Egne metoder for å finne oppsett med god risk/reward er sentralt for enhver trader. Dette inkluderer tålmodighet til å vente, men også evnen til å reagere raskt når en attraktiv mulighet byr seg. Før man klikker på kjøp eller salg er det imidlertid en rekke praktiske forhold som må avklares. Ikke bare hva man gjør, men hvordan man gjør det. Blant de fremste av disse er valg av riktig posisjonsstørrelse.

En langsiktig investor vurderer gjerne posisjonens størrelse i forhold til sin samlede kapital, på samme måte som det tradisjonelle aksjefond gjør. En god regel i en bred portefølje kan være å ikke ha mer enn 1/10 investert i hver enkeltaksje. Skal man ta posisjon i en indeks eller et fond kan den naturlig nok være vesentlig større, da et fond/indeks i seg selv har en god spredning.

For en trader er tankegangen annerledes. Også her må man vurdere posisjonen opp mot tilgjengelig kapital, men siden en trader normalt sitter mye kortere på posisjonen og ofte handler med gearede produkter, blir vurderingen en annen. Det er hvor stor andel av kapitalen man vil risikere på traden som bør være avgjørende for posisjonsstørrelsen. Man regner ut dette som forskjellen mellom inngangskurs og stop-loss på posisjonen ganget med antall aksjer og sett i forhold til egenkapitalen. Dette kan være uvant om man ikke har tenkt på den måte før, men vi skal vise et eksempel nedenfor.

Før man gjør et konkret regnestykke må imidlertid en trader avgjøre hvor mye av kapitalen han/hun på generell basis er villig til å risikere på en enkelt posisjon. Et godt forslag er å ha 3 nivåer på risikotagningen, og sette dette opp som faste enheter. Mener man å ha funnet et meget godt oppsett i et godt markedsklima og et likvid instrument kan man f.eks. riske maks av hva man er villig til å satse. Kall det f.eks. R1 for risikonivå 1. Et middels godt oppsett kan kalles R2 og i en kjapp trade som plutselig dukker opp kan man riske R3 i. Hvilke verdier man tillegger disse vil være individuelt, men for eksempelets skyld kan vi si at det kan være R1 = 1% av kapitalen, R2 = 0,5% og R3= 0,25%.

Med dette fastslått kan man beregne de konkrete posisjonsstørrelser. La oss si at du har USD 100.000 i total kapital, handler et meget likvid indeksinstrument på S&P 500 som er ugearet og identifiserer en situasjon der du ønsker å ta maksimal posisjon (R1). Instrumentet handles for øyeblikket på 400, etter nylig å ha snudd tatt imot på teknisk støtte ved 397,50. Ditt scenario baserer seg på at dette nivået holder, og du setter 397,40 som stopp-loss. Man kan da regne ut følgende:

                R1 = 1% av kapitalen = 100.000/100 = 1000 USD.

                Posisjonsstørrelse  = 1000 / (400 – 397,4) =  385

I dette tilfellet kjøper du altså 385 enheter i instrumentet for 400 USD og setter 2,4 USD stopp. Legg merke til at posisjonen i dette tilfellet er verdt 385 * 400 = 154.000 USD, eller ca. 1,5 ganger din egenkapital. Slik kan det bli når avstand til stopp er svært kort, og USD 2,6 i forhold til 400 er kun 0,65%. Det er kun i svært likvide instrumenter (ofte indeksinstrumenter) der du er så sikker som mulig på å kunne komme ut på din stop-loss at noe slikt typisk blir gjort. Selv gjør jeg ofte trades i indekser med tettere stopp enn dette.

Mange tradere ser på det underliggende (f.eks. en indeks som S&P 500, eller en råvare som oljen) for å bestemme inngang og stop-loss, men tar selve posisjonen i et tradinginstrument som er gearet. Det er da viktig å justere for gearingen i regnestykket ditt. Om risiko-beregningen tilsier en posisjon på 1000 men du velger å kjøpe et 3 x gearet instrument må du redusere posisjonsstørrelsen tilsvarende, altså til 333 for å ha samme risiko. Dette forutsatt at de øvrige komponentene, som likviditet og mulighet til å sette en velfungerende stop-loss er til stede.

Det er viktig å påpeke at å bestemme avstanden til stop-loss bare er den ene halvdelen av vurderingen når man tar en posisjon. Man må også vurdere potensialet på oppsiden. Det er jo det man er ute etter. En generell regel mange benytter er å se etter risk/reward på minimum 3. Det betyr at om du setter 0,65% stopp etter inngang må du se for deg minst 1,95% oppgang for å ha risk/reward over 3. I tilfellet S&P 500 er ATR (average true range = normal daglig snittbevegelse) omtrent på dette nivået. For en intradag trade skal det mye til å fange hele denne, og i eksempelet har indeksen allerede vært 0,65% lavere. En intradag trade på et slikt nivå vil trolig ikke ha tilfredsstillende risk/reward. En over natten trade kan ha det, men en slik vil man kanskje ikke tilordne maksimal risiko (R1). Alt må vurderes.

Generelt kan man si om posisjonsstørrelse:

• Jo sikrere man er på et godt case, jo større posisjon kan man ta.
• Jo bedre timet inngang man klarer å få, jo større posisjon kan man ta.
• Jo mer likvid instrumentet er, jo større posisjon kan man ta.
• Jo større svingninger (volatilitet) i instrumentet, jo mindre posisjon.
• Jo høyere gearing man benytter (i et tradinginstrument), jo mindre posisjon.

Valg av riktig posisjonsstørrelse er en helt sentral del av den kontinuerlige risikostyringen for en trader. Et kjent uttrykk fra legevitenskapen er at forskjellen på gift og medisin kommer mest an på doseringen. Slik er det med posisjonsstørrelser i trading også, og det er ingen som kan holde på lenge som trader uten å kunne styre sin risiko godt. Av dette kommer det gamle trading sitatet:

     "There are old traders and bold traders, but very few old, bold traders"

Disclaimer: Etter mange år i meglerbransjen utgav jeg i 2021 «Paleo Trading: How to trade like a Hunter-Gatherer», og lanserte et hedgefond som handler etter prinsipper beskrevet i boken. Vontobel spurte om jeg ville skrive innlegg til deres blogg, i likhet med hva tradere og forvaltere gjør i andre land. Det understrekes at intet av det som skrives på denne blogg er å anse som personlig rådgivning eller konkret oppfordring til å ta posisjoner. Enhver må selv være ansvarlig for sine beslutninger, og sette seg godt inn i produktene man benytter.