Høst for Apple?
Apple er i september 2023 verdens største børsnoterte selskap med en markedsverdi på rett i underkant av 3000 milliarder USD. For å sette dette i sammenheng kan man si at om Norge hadde brukt absolutt hele oljefondet til å kjøpe Apple-aksjer ville vi hatt råd til omtrent halvparten av selskapet. Det er den unike posisjonen innenfor smarttelefoner som ligger bak mesteparten av Apples verdi for øyeblikket, men selskapet har også betydelige inntekter fra smartklokker, iPad’er, bærbare PC’er, abonnementstjenester, software og tilbehør/utstyr tilknyttet alt dette.
Selskapet drives meget lønnsomt, og foruten å re-investere i egen vekst har Apple betalt ut utbytte og gjort betydelige tilbakekjøp av egne aksjer. De har en imponerende historikk i å «gjen-oppfinne» seg selv, selv om det var under den nå avdøde visjonære gründer og leder Steve Jobs de største grepene på dette området ble gjort. Dagens CEO Tim Cook er utvilsomt en god leder, men har i større grad styrt skuta støtt videre uten å ta nye visjonære grep.
Jeg ser selv en teknologi-entusiast og fornøyd bruker av Apples produkter. Med en hel familie på iPhones, AirPods, iPad og AppleTV blir det sendt noen tusenlapper til Apple hvert år. Da har man selvsagt jevnlig behov for oppgradering av produktene, og Apple’s årlige høst-show med lansering av nye varianter har derfor blitt fulgt med interesse. Her kommer vi også inn på kjernen i det spørsmålet jeg reiser i denne artikkel. Apple er bra, de er sterke og er på toppen av verdens aksjemarked i markedsverdi. Klarer de å beholde dette?
Apple-aksjer over 5 år
Årets Apple-nyheter skuffet
Syvende september avholdt Apple sin lanserings-event for høsten 2023. Som ryktene hadde spådd på forhånd var det presentasjonen av iPhone 15 som fikk hovedfokus, selv om de også trakk frem fornyede AirPods hodetelefoner og tre nye varianter av Apple Watch. Jeg har selv ikke hatt behov for å oppgradere min iPhone på en stund og var nysgjerrig på om de kunne gi meg noen gode grunner til å gjøre dette.
Det gjorde de ikke. En amerikansk trader sa det kanskje best på X (tidligere Twitter) at Apple nå hadde lansert den samme telefonen 5 ganger. Dette er en spissformulering, men han har et poeng. Den siste store oppgraderingen, og som virkelig var et skikkelig løft opp fra sine forgjengere var etter min og manges mening iPhone X (10). Den kom med en sterk prosessor og en kamera-kvalitet som dekker de fleste behov innenfor både bilder og video. Videre blir jo telefonenes software kontinuerlig oppdatert, så følelsen av å sakke akterut er fraværende så lenge prosessoren er god nok til å kunne håndtere endringene.
Dette er jo en tematikk som er godt kjent blant både økonomer og ingeniører. Når man først har kommet til et nivå som er «godt nok» for de fleste, så vil ytterligere oppgraderinger ofte ha den kombinasjonen som på fagspråket heter stigende grensekostnad og fallende grensenytte. Folkelig sagt betyr dette at oppgraderingene koster mer enn de smaker. Man kan bruke den nye iPhone 15 Pro sitt kamera som et godt eksempel. De fleste brukere er kjempefornøyd med at telefonkameraet tar skarpe og klare bilder under de fleste forhold, at man lett kan redigere de, og at kvaliteten er god nok til å kunne blåse bildene opp på en stor TV-skjerm. Under lanseringen av den nye iPhone 15 Pro fremhevet Apple at kameraet nå kunne ta 48 megapixels bilder (det er ekstremt stort) og at videokameraet var av en kvalitet som gjorde det brukbart for proffe filmfotografer. Det er kjekt, men knapt noen av brukerne vil behov og kompetanse for å utnytte dette fullt ut. Er det da noe poeng å betale for det?
Som vi ser av grafen over nådde Apple sin foreløpige toppnotering tett oppunder 200 USD i slutten av juli i år. Deretter falt aksjen betydelig på fremleggelsen av kvartalstallene, og igjen ved den nevnte produktlanseringen.
Jeg skal ikke gjøre en fundamental analyse av Apple, men kan kommentere noen relevante utviklingstrekk basert på informasjon tilgjengelig fra kilder på nettet. Det første er at prisingen av aksjen i forhold til inntjening P/E er betydelig høyere nå enn i de senere år. Selskapet handler nå på en P/E på ca. 30 ganger siste 12 måneders rullerende inntjening, mens det samme tallet for 1 år siden var 22,5 og for så kort siden som 1Q 2020 var den under 20. For øvrig et nivå den holdt seg på mellom 2010 og 2020. I forhold til løpende inntjening er aksjen altså 50% dyrere nå enn da. (Kilde: Macrotrends.net). I samme tidsrom har renten kommet opp fra null til omtrent 5%, så i forhold til renten har Apple blitt mye dyrere.
Det andre er at selskapet har brukt svært mye penger på tilbakekjøp av aksjer i tillegg til at det har vært utbetalt en strøm av utbytter. Jeg ser det kommenteres at fri kontantstrøm i gjennomsnitt de siste 6 år kun har dekket ca. 0,86% av summen av utbytte og tilbakekjøp. Dette har gjort at selskapet som tidligere hadde netto kontanter på balansen nå har netto gjeld. Man kan fint gjøre dette en stund, men ikke for evig.
At Apple inntil videre har sluttet å vokse vises tydeligst på topplinjen. Det er svingninger fra kvartal til kvartal, men de siste 3 kvartalene har alle vist svak omsetningsnedgang fra samme periode året før.
Apple er fortsatt verdens største børsnoterte selskap, det lager fortsatt fantastiske produkter med en enestående markedsposisjon, og de er fortsatt svært lønnsomme. Men et eple er penest når det er modent om høsten. Spørsmålet er om Apple klarer å «gjenoppfinne» seg selv og skape ny vekst, eller om det rett og slett er høsten for Eplet vi nå ser.
Disclaimer: Etter mange år i meglerbransjen utgav jeg i 2021 «Paleo Trading: How to trade like a Hunter-Gatherer», og startet forvaltningsselskapet Paleo Capital som forvalter et hedgefond etter prinsippene beskrevet i boken. Det understrekes at intet av det som skrives på denne blogg er å anse som personlig rådgivning eller konkret oppfordring til å ta posisjoner. Enhver må selv være ansvarlig for sine beslutninger, og sette seg godt inn i produktene man benytter.
Risiko
Denne informasjonen er utelukkende på gjesteforfatterens ansvar og representerer ikke nødvendigvis oppfatningen til Bank Vontobel Europe AG eller noe annet selskap i Vontobel Group. Den videre utviklingen av indeksen eller et selskap samt aksjekursen avhenger av en lang rekke selskaps-, gruppe- og sektorspesifikke samt økonomiske faktorer. Hver investor må ta hensyn til risikoen for kurstap i investeringsbeslutningen. Vær oppmerksom på at investering i disse produktene ikke vil generere løpende inntekter.
Produktene er ikke kapitalbeskyttet, i verste fall er et totalt tap av investert kapital mulig. Ved insolvens av utstederen og garantisten, bærer investoren risikoen for totaltap av sin investering. I alle fall bør investorer merke seg at tidligere resultater og/eller analytikeres meninger ikke er en tilstrekkelig indikator på fremtidig ytelse. Ytelsen til de underliggende elementene avhenger av en rekke økonomiske, entreprenørielle og politiske faktorer som bør tas i betraktning i dannelsen av en markedsforventning.
Denne informasjonen er verken et investeringsråd eller en investerings- eller investeringsstrategianbefaling, men en annonse. Den fullstendige informasjonen om handelsproduktene (verdipapirene) nevnt her, spesielt strukturen og risikoene knyttet til en investering, er beskrevet i basisprospektet, sammen med eventuelle tillegg, samt de endelige vilkårene. Grunnprospektet og de endelige vilkårene utgjør de eneste bindende salgsdokumentene for verdipapirene og er tilgjengelige under produktlenkene. Det anbefales at potensielle investorer leser disse dokumentene før de tar noen investeringsbeslutning. Dokumentene og nøkkelinformasjonsdokumentet er publisert på nettsiden til utstederen, Vontobel Financial Products GmbH, Bockenheimer Landstrasse 24, 60323 Frankfurt am Main, Tyskland, på prospectus.vontobel.com og er gratis tilgjengelig fra utstederen. Godkjenningen av prospektet skal ikke forstås som en godkjenning av verdipapirene. Verdipapirene er produkter som ikke er enkle og kan være vanskelige å forstå. Denne informasjonen inkluderer eller er relatert til tall for tidligere resultater. Tidligere resultater er ikke en pålitelig indikator på fremtidig ytelse.