Trade indeks i stedet for aksjer

S&P 500, eller Standard & Poors 500 er verdens mest kjente aksjeindeks. Den har historikk tilbake til begynnelsen av 1900-tallet, men fikk sin nåværende form i 1957. Indeksen består av de 500 største børsnoterte selskapene i USA. Den er markedsvektet og fri-flyt justert. I skrivende stund utgjør de topp 10 selskapene til sammen 27% av indeksen. Størst er Apple med 7,1%, fulgt av Microsoft 6,2%, Alphabet (Google) 3,4%, Amazon 2,7% og Nvidia på 2%. Av selskaper utenfor teknologisektoren er Warren Buffets Berkshire Hathaway størst med 1,6%, fulgt av oljegiganten Exxon på 1,3%.

De siste 30 handelsdager har gjennomsnittlig daglig svingning (ATR%) i S&P 500 indeksen vært 1,46%.

Denne indeksen består av de 100 største ikke-finansielle selskapene notert på NASDAQ-børsen i USA, og ble startet i januar 1985. Indeksen er smalere enn S&P og har et vesentlig sterkere innslag av teknologiaksjer. De 10 største selskapene står i skrivende stund for hele 55% av indeksverdien med Microsoft 12,6%, Apple 12,3%, Alphabet (Google) 6,8%, Amazon 6,2%, Nvidia 5,2%, Tesla 3,7% og Meta (Facebook) 3,6%. Største ikke-tech selskap er Pepsi med 1,9%.

Som vi ser er det stort overlapp mellom S&P 500 og NASDAQ 100 når det gjelder topp-10 aksjer, men samtlige er tyngre vektet i NASDAQ 100. Dette gir også større svingninger, og de siste 30 dager har daglig snittbevegelse (ATR%) vært 1,85%.

Denne indeksen fikk sin nåværende form i 1896 etter å ha eksistert i en litt annen variant siden 1885. Grunnleggeren var Charles Dow, som da også var redaktør i den fortsatt kjente avisen The Wall Street Journal. Indeksen består av 30 aksjer, og innholdet velges ut av en komite. Opprinnelig besto den bare av industriaksjer, men dette har blitt endret de senere år slik at indeksen bedre skal representere det bredere markedet. I motsetning til de to tidligere nevnte indeksene er Dow ‘en prisvektet, hvilket betyr at aksjene med høyest kurs (pris) veier mest, uavhengig av markedsverdi. I skrivende stund står de 10 største aksjene for 55% av markedsverdien. Størst er United Health med 9,3%, Goldman Sachs 6,5%, Microsoft 5,7%, McDonalds 5,5%, Amgen 4,8% og Caterpillar 4,5%.

Som vi ser er sektorspredningen av selskaper i toppen av indeksen her større enn på de to førstnevnte, og daglige svingninger er faktisk mindre med ATR siste 30 dager på 1,14%. Dette til tross for at indeksen er langt smalere med kun 30 selskaper.

Det spesielle med de amerikanske indeksene er at det er stor interesse fra hele verden for å handle disse. Likviditeten er dermed meget god under hele perioden en nordisk trader normalt er våken.

Også en rekke andre indekser kan være interessante å handle. For en nordisk basert trader vil den tyske DAX indeksen og EU-indeksen  EURO STOXX 50 kanskje være mest aktuelle. Den første består av de 40 største aksjene på Frankfurt-børsen i Tyskland, mens EURO STOXX 50 som navnet tilsier er de 50 aksjene med høyest markedsverdi i Euro-området. Begge disse indeksene har meget god likviditet under regulær åpningstid i Europa.

For våre hjemlige nordiske indekser er muligheter og produktutvalg mer begrenset. Dette henger rett og slett sammen med at markedene er for små til at det er god nok likviditet og interesse fra mange store aktører i de relevante indeksfuturene. Spesielt interesserte oppfordres til å orientere seg selv.

Felles for alle indeksene jeg har nevnt over er at det handles standard futureskontrakter på dem, såkalte indeksfutures. Disse er verdens mest omsatte aksjerelaterte verdipapirer, noe som betyr at de har ypperlig likviditet det meste av døgnet. Å handle selve indeksfuturene er imidlertid vanskelig eller upraktisk for de fleste privatkunder og mindre tradere, og nærmest ingen av de nordiske meglerhusene tilbyr elektronisk handel i disse. Det fins imidlertid gode alternativer. For langsiktige investorer dreier dette seg stort sett om børsnoterte indeksfond (ETF’er) som fins tilgjengelig i USA og på enkelte europeiske børser. For kortsiktig trading (intradag til noen få dager) har imidlertid produktleverandør som Vontobel et bredt utvalg av produkter med avkastning knyttet til utviklingen i disse indeksene. Produktene gjør det mulig å gå både long og short, og man kan ta posisjoner med ulik grad av gearing.

Når det gjelder det å handle gearede produkter på indekser så er det viktig å tilpasse posisjonsstørrelsene til den risiko man ønsker å ta, noe jeg beskrev grundigere i dette innlegget. Forenklet kan man si at dersom man ønsker en eksponering på f.eks. 300.000,- kroner i en slik indeks, så kan man kjøpe et 3X gearet produkt for 100.000,- eller et 6X gearet produkt for 50.000 for å oppnå ønsket eksponering intradag. Husk dog at dette er produkter beregnet på kortsiktig trading, og det er viktig at man setter seg godt inn i hvordan de fungerer.

Å handle indeks i stedet for aksjer har først og fremst tre fordeler. Det første er risikospredningen. I og med at en indeks består av en stor mengde aksjer vil man i svært liten grad være utsatt for det som kalles selskapsspesifikk risiko. Den andre og tredje fordelen er henholdsvis kostnadseffektivitet og likviditet. Å kjøpe enkeltvis de 100 aksjene i NASDAQ 100 ville vært dyrt og upraktisk. I indeks er det billig og lett å ta posisjoner både med store og små beløp.

Tradingprodukter knyttet til indeks handles ofte i investorenes egen valuta, så man slipper den ekstra kostnad valutaveksling vil ha. Vær dog oppmerksom på at kursen i din valuta vil svinge med kombinasjonen av indeksutvikling og valutakurs. Kurtasjen vil som regel være lik som for å handle aksjer hos megleren din. Kjøp- og salgskurs i tradingproduktene stilles av marketmakere (i praksis en computer som sørger for at kurs på produktet gjenspeiler kurs på indeksfuture og valuta). Som oftest er spread (forskjell mellom kjøp- og salgskurs) lav og lavere enn for de fleste aksjer. Volumet som stilles tilgjengelig på kjøps- og salgssiden er også stort, og mye større enn i de fleste aksjer. Sjekk selv. Det er som regel uproblematisk å ta på og av posisjoner på flere millioner om man vil.

Enkelte meglere tilbyr ikke handel i indeksprodukter, eller man må lete litt i produktutvalget for å finne de. Ta kontakt med megleren din for mer info om hva som er tilgjengelig for deg. Det er som sagt over ytterst viktig å sette seg godt inn i slike produkter før du handler de, men å trade indeks fremfor aksjer kan være verdt å se nærmere på. Mange proffe tradere og hedgefond handler nesten bare indeks, og jeg er en av dem.

Disclaimer: Etter mange år i meglerbransjen utgav jeg i 2021 «Paleo Trading: How to trade like a Hunter-Gatherer», og startet forvaltningsselskapet Paleo Capital som forvalter et hedgefond etter prinsippene beskrevet i boken. Det understrekes at intet av det som skrives på denne blogg er å anse som personlig rådgivning eller konkret oppfordring til å ta posisjoner. Enhver må selv være ansvarlig for sine beslutninger, og sette seg godt inn i produktene man benytter.