Støtte- og motstandsnivåer

Man kan ikke vente noen klar fasit på dette. I realiteten vil det alltid være flere faktorer som påvirker, og både tilstedeværelsen og styrken på disse varierer over tid. Det enkleste eksempelet på både støtte og mostand er imidlertid å se for seg at det fins store ordre i markedet med pris-limit ved disse nivåene. Anta eksempelvis at et stort pensjonsfond ønsker å kjøpe en betydelig post i det amerikanske microchip-selskapet AMD. Kursen har kommet mye ned i år, og forvalter legger inn en ordre av typen «kjøp inntil 1/3 av volumet med øvre pris USD 58».  Resultatet kan da være slik som vi ser i chartet på aksjen under. Vi ser har at AMD lenge ligger nær 58, og at alle dipper under dette nivået raskt reverserer. For Eksempel:

Vi vet ikke med sikkerhet om det var en eller flere slike ordre i markedet i denne perioden, men det kan ikke utelukkes. I så fall kunne den forårsaket en teknisk oppførsel som den vi så i chartet. Likeledes kunne det ha vært store salgsordre i markedet med en nedre limit på 58. Effekten kunne blitt omtrent lik. En medvirkende faktor til å både skape og forsterke slike nivåer er at flere tradere blir oppmerksom på denne oppførselen, og selv tar posisjoner ved dette nivået. At mange ønsker å kjøpe under et prisnivå, men ikke over vil skape støtte for kursen. Prisen er jo balansepunktet mellom tilbud og etterspørsel.

Typisk vil områder der aksjen har konsolidert en stund, nivåer der det har gått store volumer, tidligere topper og bunner, eller «gap»/sprang i kursene være nivåer som får oppmerksomhet hos en teknisk orientert trader.

AMD-eksempelet over er det man kan kalle et statisk eller horisontalt støttenivå. Med det menes at det inntreffer på samme pris og man kan tegne en vannrett linje som illustrerer støtten eller motstanden. Men en støtte- eller motstand kan også være ved et dynamisk nivå, noe som betyr at den endrer seg over tid, etter en viss rytme. Et eksempel på dette er trendlinjer man kan dra gjennom tidligere topper og bunner, eller trender som følger et glidende gjennomsnitt.

Chartet under viser et eksempel på sistnevnte i aksjen Nvidia i midten av november. Kursdiagrammet viser 10 minutters candlesticks over noen dager, og aksjen trendet mesteparten av tiden med støtte ved 9-perioders eksponentielt glidende gjennomsnitt. Dette er synlig som den blå kurven i chartet, og vi ser at alle små korreksjoner enten snudde før de brøt dette, eller reverserte meget raskt etter brudd på 9-perioders snittet i løpet av disse dagene. For Eksempel:

Hva som forårsaker en slik dynamisk/trend støtte er ikke lett å vite. Ofte kan det også her være store ordre i markedet som eksempelvis gjennomføres med volumvektet glidende snitt som rettesnor (benchmark). Slike ordre vil kunne ta flere dager å få fullført, og føre til en markant oppgang i prisen på aksjen slik som vi ser her.

Når en trader har identifisert et interessant støttenivå kan man med utgangspunkt i dette planlegge å ta posisjoner. Disse nivåene eller trendindikatorene gir rett og slett et punkt å styre risikoen i forhold til. Men hvordan man håndterer en tradingposisjon i forhold til disse nivåene er ikke så lett i praksis. Man må huske at slike nivåer ofte testes flere ganger, og dette har vi også sett i eksempelbildene over. Selve fenomenet støtte eller motstand innebærer jo at et nivå testes og kursen reverserer etter å ha gjort dette. Dette betyr imidlertid at om man identifiserer et støttenivå, tar en posisjon i forkant, og setter en stopp ved brudd på støtte så vil man ofte oppleve at denne stoppen blir tatt ut. Mange ganger vil man også kunne se at aksjekursen reverserer retning umiddelbart etter at din stopp har gått, og at du har blitt tatt ut av posisjonen på et meget dårlig tidspunkt.

De fleste tradere er kjent med å oppleve dette. Om en kurs har ligget og konsolidert i en tradingrange vil man tidvis kunne skje at det siste som skjer før kursen bryter ut på oppsiden er at den svinger ned og slår ut alle som hadde en stop-loss ved brudd på bunnen av tradingrangen. Jeg har sett talløse slike tilfeller, og oppsettet har faktisk et eget navn: «Pre main-move countermove». Det er meget mulig jeg skriver om dette i en senere artikkel.

Det er irriterende å bli slått ut av en slik bevegelse, men man kan også bruke dette til sin egen fordel. Man må jo huske at definisjonen på et støttenivå nettopp er at kursen prøver å dra igjennom det, men umiddelbart reverserer. Venter man med å ta en posisjon til dette akkurat har skjedd kan man få en bedre inngang. Dette kan man gjøre ved å sette kursalarmer på nivåer man vil følge med på, eller ved å manuelt følge tett med i det slike nivåer testes. Er man ekstra aggressiv kan man endog spekulere i at en slik bevegelse vil komme og legge inn en opportunistisk ordre litt lengre ned i ordreboken. Da vil du tidvis kunne få en meget god inngang ved å fange andre traderes stop-losser akkurat i det nivået testes før kursene reverserer. På den annen side vil du også oppleve å være den siste som får kjøpt rett før et støttenivå virkelig brytes. I så fall må du være meget raskt til å komme deg ut av posisjonen igjen.

Det er altså ikke så lett å håndtere slike nivåer i praksis som det man skulle tro. Men at støtte- og motstandsnivåer byr på interessante muligheter for tradere er sikkert. Det gjelder som alltid å ha en plan for alle scenarioer, og å følge den.

Disclaimer: Etter mange år i meglerbransjen utgav jeg i 2021 «Paleo Trading: How to trade like a Hunter-Gatherer», og startet forvaltningsselskapet Paleo Capital som forvalter et hedgefond etter prinsippene beskrevet i boken. Det understrekes at intet av det som skrives på denne blogg er å anse som personlig rådgivning eller konkret oppfordring til å ta posisjoner. Enhver må selv være ansvarlig for sine beslutninger, og sette seg godt inn i produktene man benytter.