Stop loss i trading

Ved alle eksemplene på antatt attraktive situasjoner over vil det være punkter som peker seg ut som naturlige stop-loss nivåer. La oss ta et eksempel. Chartet under viser 1 times candlesticks for valutakrysset USDNOK. Chartet viser en nedtrend som muligens ser ut til å vende. Inni dette er det markert enkelte punkter der en trader typisk ville kunne gått inn i en posisjon. Punkt 1 er første brudd på 9 timers glidende snitt, og en sterk blå candlestick reaksjon opp fra en høyere bunn enn noen timer tidligere. Å ta en long med stopp ved brudd på den høyere bunnen ville ikke vært en dum trade. Vi ser dog i punkt 2 at prisene korrigerer tilbake til akkurat å sveipe ut alle som hadde dette som stopp før de igjen reverserer.

Likeledes er punkt 3 en sterk rød candle etter test av 27 timers glidende snitt, og reversering etter at kursen så vidt gikk over forrige topp. En short her med stopp over siste topp ville ikke vært en dum trade. Vi ser imidlertid at denne ble umiddelbart wipet timen etter i punkt 4, selvsagt etterfulgt av et nytt fall til bunnen av tradingrangen og et nytt sveip under bunnen av denne. En trader opplever ofte dette.

Fins det noen ideell måte å håndtere slike situasjoner på? Trolig ikke. Jeg vil si at både long- og shortposisjonen i eksempelet over er posisjoner jeg kunne ha tatt, og som ville sett ut til å ha gitt fornuftig risk/reward. De er dog i dette tilfellet bevisst valgt for å vise at markedet ofte har bevegelser der disse stopp-nivåene blir sveipet. En grunn til dette kan være at market-makere og andre profesjonelle tradere kan ha en tendens til å se og teste de mest åpenbare nivåene. Også jeg gjør tidvis dette. Hovedgrunnen er dog trolig heller at en trendvending er en litt lengre prosess, som nettopp innebærer å «smake» litt på kursnivåer både på opp og nedsiden for å se om markedet har lyst til å ta denne retningen eller ikke.

I praksis er det to mulige måter for en trader å håndtere dette på. De ene er å ha et meget kort minne, og en lav terskel for å gå på igjen med en ny posisjon dersom den første går i stop-loss. Det har den ulempe at det kan redusere treffprosenten din, og det er mentalt krevende å snu seg fort.

Den andre metoden er å vente på nettopp dette den oppførsel vi her observerer. Det at et nivå testes gjennom et raskt sveip for deretter å reversere kan gi en bedre inngang. Ofte følges et slikt sveip av en meget rask bevegelse i den retning du var ute etter. Fordelen her kan være en høyere treffprosent men ulempen er at man må følge ekstremt godt med og at det vil være en del bevegelser som går ifra deg om trendvendingen tar kortere tid enn du tror. Venting vil alltid gi ny informasjon, men kunsten er å ikke vente for lenge før du tar en posisjon. Trading er å ta beslutninger under usikkerhet. Sikker blir man aldri. Det viktige er å ha et regelsett å agere etter.

Mens eksempelet over var fra en trading-range i USDNOK viser chartet under en nedtrend som skifter over til opptrend for indeksen NASDAQ 100 i en mye kortere prosess. La oss si at en trader ønsker å bruke trendfølgende teknikker her, og sette stop-loss deretter. Et mulig valg kan være å se på 10 minutters candlesticks og sitte short i indeksen så lenge candlesticks ligger under 9 ti-minutters glidende snitt. Punkt 2 viser et sted der trenden testes, men holder. Punkt 3 viser første stengning over dette nivå, og en dekking. Videre mulige posisjoner er også indikert i chartet.

Heller ikke dette er imidlertid så lett å gjennomføre i praksis som det det ser ut til i eksemplet over. Ser man nærmere på punkt 3 er det f.eks. en dekking av short etter en mer enn 1% bevegelse opp fra nærmeste bunn 30 minutter tidligere. Det er mye for en indeks, og surt å sitte igjennom for en trader. Tidsperioden over viser heller ingen store sprang i kursene over natten. Hadde jeg gått en dag lenger bak i tid ville vi sett et kursfall på 2,2% over natten som kom direkte etter en sterk stengning dagen før. Ikke det beste klima for trendfølgende modeller.

Konklusjonen er at det ikke er noe klart adferdsmønster som fungerer i alle situasjoner. En trader må være fleksibel og tilpasningsdyktig til skiftende forhold. Men man kommer ikke utenom å ha et regelsett for når du går inn i posisjoner, og når du tar de ut. I driften av hedgefondet jeg forvalter har vi brukt mye tid på den type tankegang jeg har skissert her. Målet med å jobbe systematisk med dette er både å bli en bedre diskresjonær trader, men også å se etter strategier som har potensiale for å kunne automatiseres. En ting som blir åpenbart er at det ikke fins noen tilnærmingsmetoder til markedet som har bare fordeler og ingen ulemper. Men sånn er det kanskje med det meste her i livet.

Disclaimer: Etter mange år i meglerbransjen utgav jeg i 2021 «Paleo Trading: How to trade like a Hunter-Gatherer», og lanserte et hedgefond som handler etter prinsipper beskrevet i boken. Det understrekes at intet av det som skrives på denne blogg er å anse som personlig rådgivning eller konkret oppfordring til å ta posisjoner. Enhver må selv være ansvarlig for sine beslutninger, og sette seg godt inn i produktene man benytter.